søndag, juni 22, 2014

Tilsynet for høg moral!

Det er vel ikke helt stuereint å innrømme sine "guilty pleasures" ? Det er jo mye musikk, bøker og filmer som man er flau over å like. Jeg har jo flere ganger presentert denne sangen som en slager, til andres overraskelse, forskrekkelse og forargelse.
I den siste tiden har jeg hatt utrolig "dilla" på å høre på "Fru. Johnsen" på spotify og youtube. Det hersker jo ingen tvil her om at jeg er blitt grundig påvirket og hjernevasket av den rå og frekke popmusikken som mine foreldre har hørt på. Storbonden og husfrua har jo slengt inn slagere som "Fru.Johnsen", "hva har du under blusen Ruth " og "fuglen Svein" på spillelista over sære slagere.
Dette har jo jeg regnet som helt vanlig musikk, helt til man er sammen med andre som ikke er vant med slike episke og stemningsskapende sanger. Det er da det kommer frem at det er jeg som er litt rar som hører på disse norske sangene. Jeg vil vel heller si at det er andre familier som har sviktet, at de ikke har overlevert slike skatter i generasjon etter generasjon.  Jeg vet ikke hvem som er rarest, jeg som står frem med mine guilty pleasures eller alle andre som forsøker febrilsk å skjule dem.  En dag kommer nok fasaden til å slå sprekker, og hykleriet kommer frem i dagens lys. Like greit å være ærlig med en gang.

I dag virker det som at det er få som tilbyr norskspråklige og fortellende sanger med snært og humor, men Bare Egil Band og Gartnerlosjen har jo ført dette videre. For å hylle min guilty pleasure fikk jeg en ide som måtte testes ut. Denne gangen ble det et "bilde" i korssting og hardangersøm. Jeg gikk for grått og hvitt med svart bakgrunn da dette passer til det meste. Aller mest passet det til rammen jeg hadde liggende klar for et slikt prosjekt.
 
Nå har jeg i alle år trodd at "Fru. Johnsen" var et særnorsk fenomen, det var det altså ikke! Jeg burde jo ant bedre da sangen kom fra en tid der man virkelig satte pris på å oversette utenlandske sanger og lage norske versjoner. Ved en sen Youtube kveld kom jeg nemlig over en fremførelse av Jeanne C.Reiley som sang "Harper Valley PTA". Det kommer jo frem at sangen er skrevet av Tom T.Hall i 1968, og at Jeanne C.Reiley  klarte å toppe både Billboard´s hått hundre og U.S country singel´s kartet med denne sangen.
 
Etter hva jeg har sett på the world wide web er jo at Norge har gjort særdeles lite ut av denne sangen. I Norge har det liksom holdt med at Inger Lise Rypdal fremførte den. I Uniten derimot ble teamaet i sangen filmatisert i 1978 og i 1981 ble det laget tv serie av "Fru.Johnsen" sitt liv.
Det er jo tydelig at en sang om dobbeltmoral og hykleri var mye mer kontroversielt i Norge, enn i USA. I Norge ble sangen oppfattet som blasfemisk, og indremisjonen skal ha krevd forbud. Sangen ble også debattert i Stortinget! I Untiten lagde de i tillegg en oppfølger på sangen. jeg har aldri hørt noen norsk versjon. Det ville vel vært alt for opprivende for indre misjonen, og Stortinget har jo ikke debattert norske pop sanger på lang tid så de ville jo vært ute av trening på dette feltet!
Det hadde vært utrolig morsomt om Inger Lise Rypdal lagde en versjon av denne, på norsk selvfølgelig! Da kunne hun jo tatt seg en pause fra salget av kosttilskuddet. Kanskje hun kunne stilt på "på grensen til allsang" med en ny slæger også!

I alle tider har man hentet inspirasjon fra tidligere musikksjangre. Så nå venter jeg spent på den neste "oversettelsesbølgen". Jeg håper jo at det denne gangen også vil komme sanger med snært og humor, med et lite snev av alvor. I vente tiden har man jo bloggere som oversetter utenlandske sanger til norsk, men det blir ikke det samme å lese det som å høre det fremført. Om musikk Norge mangler ideer på hvordan man kan oversette sangene kan de jo ta en titt på bloggen Sanger på norsk for inspirasjon. Det er jo liten forskjell på generasjonene og alle er så liberale for tiden så man kan jo bare håpe på en ny musikalsk løsrivelse. Det er lenge siden sist norsk popmusikk har skapt store reaksjoner og konflikter slik at det havner på stortinget for debatt, kanskje på tide med en ny runde?






 

mandag, juni 09, 2014

Ingen fart uten bart, i Trønderbataljonen!


 
For en stund siden var jeg og Frk.Blå på besøk hos Tuttakanutta og gemalen på middag. Da fikk jeg en skikkelig fin serviett. På den stod det at det ikke ble fart uten bart.
Og ganske så riktig, siden vi alle hadde fått barteservietter ble det både mye futt og fart rundt bordet den kvelden! På vei hjem fra det trivelige laget hos Tuttakanutta fant jeg ut at jeg kunne jo lage noe ut av denne glimrende Trønderloven. Inspirert av denne servietten som var tynget med trøndersk livsvisdom, gikk jeg i gang med hvitt stoff og tråd, også brukte jeg litt grå tråd for å brodere lov nummer tre på stoffet. Resultatet ble som vist nedenfor.

Trønderen er overalt. Noen har emigrert fra Trønderlag til andre deler av landet for å "spre det glade budskap". Andre blir i Trønderlag for å rendyrke kulturen og språket. Noen flytter tilbake når savnet blir for stort. I samspillet med trøndern dukker det opp noe som kalles "skaptrønder". De finnes mer eller mindre overalt der trønderen befinner seg. Man merker deres tilstedeværelse ved at de har slekt fra trønderlag, de bruker skinnvest, mokkasiner med hvite sokker i, bart og når trønderens tilstedeværelse er stor kan de begynne å herme etter dialekten.
 
Det finnes noen som har gått offentlig i media og erkjent at de er skaptrøndere. Terje Strømdal, "Glam" fra Wig Wam og sist men ikke minst Kong Harald har gått ut og innrømmet at de er trøndere innerst inne i hjerterota.
 
Det er nok neppe tilfeldig at de har gått ut offentlig og innrømmet en slik sjokkerende nyhet. De har vel funnet ut at det var bedre å innrømme dette selv før media fikk ferten i slike nyheter. Ved å ta kontroll over situasjonen har de sluppet mange uheldige pressesaker. Den dagen Terje Strømdal bestemmer seg for å anlegge bart, Glam fra WigWam kommer med en dunk med hjemmebrent og Kong Harald kommer med lisseslips og full trønderbunad på neste norgesturne!
Slottets media konsulenter så vel for seg sjokkerende nyheter i media om Kong Harald gikk ut og sa at Vålerenga er et drittlag, og at Rosenborg er best! Da er det tryggere å ta en mer forsiktig fremgangsmåte ved å la han gå ut offentlig og si "jeg er skaptrønder og jeg er stolt av det!". På den måten slipper vi å bli republikk med det første. Ganske trygt og godt for hvem ville hatt en BlåBlå president?!

Det er vel ikke gjort i en fei å finne ut at man innerst inne føler seg, og er, en trønder. Det starter nok med en grundig selvransakelse, eller kanskje rett og slett en åpenbaring som kommer plutselig.
Jeg er, eller skulle ha vært en trønder! Det er jo lett å tro at man kan fjerne den "indre" trønderen og dermed fornekter sine følelser ved enten moralske eller religiøse grunner. Det kan jo heller ikke være lett for den nærmeste familie at man plutselig har en trønder i familien uten at man har verken slekt eller lyst til å være trønder. Dessuten er det jo flere vanskelige valg som dukker opp; føler man seg som Nord eller Sør trønder, liker man karsk og sodd? hva gjør jeg nå som 50 øringen er gått ut av myntsamlingen, og må jeg gå språkkurs for å beherske dialekten?

 
 
Det trønderske språket er jo en kunstart. Tonefallet, uttalelsen og ikke minst holde styr på alle betydningene av ordene som brukes. Om man sier at man er klar, så betyr jo det at du er sliten. Om man forteller at man er klar i føtern, ja da sier man jo at man er sliten i benet og ikke i foten. Og om du da skriker så betyr jo ikke det nødvendigvis at man skriker, men at man gråter. Er det rart man blir forvirra? Men det er jo de forskjellene som gjør det ekstra moro å omgås trøndere! Man vet aldri helt hva de mener med de ordene de bruker. Ved en tilfeldighet kom jeg over denne geniale bloggen som kan gi deg tips på enkelte ord og uttrykk på trøndersk.
 
 

Lyckliga gatan viste oss alle i 1999 hvordan urbane oslofolk kunne gå i trening for å bli medlem i Trønderbataljonen. Jeg antar at Trønderlovene var en viktig del av grunnopplæringen der. Jeg har aldri gått på slik opplæring, men så lærer man mye med "Learning by doing"!
Ved å omgås trøndere støtt og stadig både på jobb og privat kan man øve på sære ord, humor og all kunnskap som innehas. Man kan lett bli mistenkt får å være trønder selv om man ikke har antydning til dialekt. Det avgjørende punktet for å avsløre om man er ekte eller skaptrønder er vel om man har inngående kjennskap til hjemmebrenning eller ikke, selv om ingen driver med det i dag! Jeg har til og med hørt at trøndere ikke kan bli fyllesyke. Bare det er jo et godt argument for å lære seg trønderloven og emigrere! Link om opplæringen ligger her hos Trønderbataljonen .Er det kanskje noe for deg?

Jeg lurte på hva som er det beste med å være trønder, så jeg spurte en, og fikk til svar at det beste med å være trønder er at man elskes over alt! Om dette stemmer kan jeg ikke skjønne at ikke flere blir trøndere og/eller skaptrøndere. Det ville jo garantert gitt deg flere likes!
 
 
 

søndag, juni 08, 2014

Den ensomme rytter!

Da er årets første sykkeltur gjennomført. Den startet litt vaklende, kanskje ikke så rart med tanke på at man syklet hjem fra årets første sommerkalas. Å finne balansen etter en trivelig kveld med en koselig gjeng er ikke like lett. Men verken jeg eller de stillestående bilene ble skadet i det første forsøket på å rulle ned bakken, så man kan jo si seg fornøyd bare med det.

Når man skal ut på tur er det jo viktig å være forberedt. Man kan blant annet følge fjellvettreglene...

 1. Legg ikke ut på lang tur uten trening.
Litt usikker på om jeg har overholdt dette punktet om å ikke legge ut på langtur uten trening. Jeg har jo tatt denne turen før, nærmere bestemt i fjor. Med tanke på at dette var årets første sykkeltur, så sier det kanskje seg selv, at jeg ikke har syklet turen frem og tilbake uker før jeg nå skulle sette meg på sykkelen og tråkke hjemover. Jeg har jo trening med tanke på at det ikke er første gangen jeg har satt meg på en sykkel, samtidig er man kanskje ute av trening siden det er et år siden sist man slang seg på "silke svarten". Da det er ett år siden sist er det vanskelig å si om turens lengde skulle være tilpasset min fysiske og psykiske formen, men jeg føler at erfaringen og utstyret jeg hadde med var noenlunde tilpasset. Vær og føreforhold var man særdeles lite oppdatert på, men man lever bare en gang. Eller YOLO som kidsa ville sagt det!

2. Meld fra hvor du går.
Dette punktet har jeg gjort grundig reserch på fra tidligere turerfaringer. Jeg har fulgt opp dette så nå meldte jeg om mine planer til den nærmeste familie som bistod med å frakte forpakningen med sykkel, hjelm og veske til startpunktet. Jeg meldte også fra om mine planer til øvrige gjester og verten på hvordan min plan for å komme seg hjem, samt at jeg i ett vilt øyeblikk sendte en sms til frk.blå om at frk. hardanger satt på brelett sykkelen hjem.

Jeg vet ikke om regelverket på å bruke telefonen og skrive tekstmeldinger mens man sykler er like akseptert som om man skulle kjørt bil. Siden jeg ikke har hørt at det ikke er lov føler jeg at jeg har holdt meg innenfor lovverket på det punktet! Jeg vet i hvert fall at jeg startet å sykle ca 00.58. (Med det tidspunktet så virket vel ikke det så omtrentlig, men virker litt nøyaktig. Samtidig er det litt omtrentlig da jeg allerede hadde begynt å sykle når jeg sendte det.)

Trikset med å melde fra om hvor du går er at man skal kunne finne deg om man skulle få ett uhell. Det er lett å la seg distrahere over små og store sightser og ufattelige gode ideer når man er på vei hjemover. Det kan dermed lett oppstå at man tar en eller flere avstikkere på veien. Jeg tok imidlertid ansvar og meldte fra på face at jeg var kommet hjem slik at man slapp unna unødige leteaksjoner. Dessuten var man lur så man gjorde en avtale med storbonden og husfrua o m at jeg skal ned på gården i løpet av dagen i dag.

Det kunne imidlertid tatt en omvei da jeg støtt og stadig får gode ideer på avstikkere på veien. men da jeg postet på face at jeg var kommet hjem slapp jeg jo at det igangsettes unødige leteaksjoner. Dessuten hadde jeg jo vært ekstra lur og gjort avtale med storbonden og husfrua om at jeg skulle komme ned til gården i løpet av dagen i dag.

3. Vis respekt for været og værmeldingen
Her tok jeg en skikkelig rå sjanse. En gammel regel, antagelig fra en gammel høvding eller sjøulk eller noe lignende, sier at man alltid skal respektere en dårlig værmelding, men ikke ubetinget stole på godværsmeldinger. Uansett værmelding bør man være rustet mot været. Jeg hadde jo da ikke fått med meg noen værmeldig så jeg var jo kanskje særdeles uforbredt på om det kunne regne. Kan vel si at jeg rett og slett hadde litt flaks og at været var med meg!

4. Vær rustet mot uvær og kulde, selv på korte turer. Ta alltid med ryggsekk og det utstyret som kreves.

 
Jeg hadde nok ingen ryggsekk, men jeg hadde faktisk en veske som kunne romme flaske/r med vin, musikk, nøkler, lommebok og mobil. Denne er plassert trygt opp i sykkelkurven. Basis utstyret for enhver langtur. Jeg hadde imidlertid ikke med kniv eller spade. Heller ikke regntøy eller lue, men jeg hadde faktisk med vanter. Jeg har i hvert fall fulgt rådet som kommer fra husfrua om at man bør alltid ha en veske som kan romme en vinflaske eller to, alternativt en spritflaske, alt etter dagsformen. Det fører jo videre til neste punktet.

5. Lytt til erfarne turfolk.
Tidligere råd fra storbonden, husfrua, bjørnefamilien og øvrige har jo gjort at man har lært en ting eller ti. Jeg snakket også med min lokale medlemsforening denne kvelden og diskuterte viktige spørsmål som for eksempel veivalg, forholdene på veien, tidsbruk og lignende. Hadde jeg møtt noen i løypa kunne jeg jo spurt dem for oppdaterte forhold videre fremover. Men siden folk flest ikke går eller sykler lenger, med mindre de kan kalle seg supermosjonister, så var det særdeles få å spørre. Nå hadde jeg jo flaks slik at jeg er jo så og si lokalkjent, samtidig så kan jo forholdene endre seg stort på ett år. Kanskje spesielt med tanke på de områdene som er under veiarbeid.

Man trenger ikke å drive med ekstremsport for å føle at man lever. Når kommunene spinker og sparer fører det til at reparasjoner av gangveien ikke prioriteres. Sprekker,hull,humper og mørkelagte gangveier fører til en spenning man ikke visste fantes. Man vet aldri hva slags underlag som venter en og om man i det hele tatt sitter igjen med tenner etter en sykkeltur.  Den manglende oppfølgingen av gangveier kan forøvrig ha sammenheng med at folk flest ikke lenger går eller sykler langs veien, men man kjører overalt.

6. Bruk kart og kompass.
Man rådes til å alltid ha med kart og kompass på turene og ikke minst at man lærer seg å bruke det. Det sies at man lærer av erfaring, og det er vel en smule sent å lære seg dette for en nattlig sykkeltur. Jeg ser også en utfordring med å i det hele tatt klare å lese dette kartet og fikle med et kompass når man skal hjem fra et kalas. Jeg valgte heller å følge fuglene sitt eksempel og dro hjemover ved å følge veien som er temmelig retningsgivende, samt mitt indre kompass...

7. Gå ikke alene.
Turen hadde sikkert blitt hyggelig med turfølge som kunne tatt ansvar for meg om uhellet var ute. Likevel gikk det jo rimelig bra å dra hjemover alene. Da slapp man nemlig faremomentet ved å krasje med hverandre. Turen var nok ikke like morsom og hyggelig som det fremstår på favoritt programmet "på hjul med Dag Otto".  Jeg hadde jo musikk i veska i tilfelle jeg fikk behov for å fjerne lyden av alle fuglene som "sang". Maken til kaklete gjeng midt på natta skal man lete lenge etter.

8.Vend i tide, det er ingen skam å snu.
Det var jo ingen vits i å vende da jeg hadde flaks med været, jeg slapp jo å slå ut hele gebisset, eller skrape opp halve kroppen med å kræsje med sykkel.

 
9. Spar på kreftene og grav deg ned om nødvendig.
Jeg føler jeg holdt et jevnt tempo, de som kjørte forbi i taxi kan jo ha en annen opplevelse. Jeg gikk faktisk ikke av sykkelen før jeg kom til brua, der måtte jeg gå ett par lange steg før jeg kom på toppen og kunne suse nedover igjen. For lite mat og drikke kan gjøre deg slapp, og du kan miste motet. Da jeg allerede hadde vært på kalas var dette behovet allerede dekket. Jeg sparte på kreftene med å se på sightser og nyte turen. Jeg fikk jo sett tre kirker, et grendehus med fest, en skole og mange mange hus. Ikke så mange folk, men jo færre som var ute og gikk jo færre var det å sykle ned.

Man må ikke vente med å grave seg ned til man er utslitt.  HUSK: Den vanskelige fasen i en nødsituasjon er å ta beslutningen om nødly tidlig nok, mens du ennå har krefter til å grave en hule. Men du skal være godt forberedt, så tren på å grave nødly før du kommer i en vanskelig situasjon. Lær deg også å se etter egnet "tomt" mens du sykler. Nå hadde ikke jeg behov for å grave meg ned eller finne nødly. Men jeg har en følelse av at jeg imponerte stort for den som gikk forbi meg i det jeg lå med rumpa i været for å knipse bilde av sykkel i solnedgang, før jeg suste videre nedover bakken med musikken fra et Kim Larsen Nachspiel.
Det er netter som dette som gir deg smaken av sommer!