torsdag, august 04, 2016

Visdomsord til en spellemann



Hva gir man til en som nettopp har blitt 30 år, og som nettopp har kunnet flytte inn sitt nye gamle småbruk?
Det er jo mange som har totalt avsmak fra smarte sitater og livslærdom. Samtidig kan man jo dra nytte av livserfaringen. Siden spellemannen har blitt 30 har han vel nå opparbeidet seg mye livsvisdom på egenhånd, samtidig er et greit å få en påminnelse i ny og ne.
Jeg har jo lenge vært imponert og entusiastisk over oppdateringer på instagram og fjesboka som viser progresjonen til oppussingen. Å se et gammelt hus få nytt liv med et nytt og entusiastisk par er jo morsomt. Siden huset er gammelt, fant jeg ut at det burde jo kle å ha litt hardangersøm. Det ville likevel bli litt for pent og pyntelig med bare hardangersøm så da slang man inn et visdomsord.


Jeg foretok noen meningsundersøkelser til folk i alle aldre om det var noen innspill på om dette var innafor å gi i gave. Av og til kan det jo være greit å få noen innspill så man ikke kjører på med alt for drøye prosjekter. Jeg endte tidlig opp med visdomsordet "Når du står til halsen i dritt er et lurt å ikke henge med hodet". Jeg fant hodeskallene og fikk postet det på instagram, og heldigvis fikk jeg en like fra spellemannen. Etter litt prøving og feiling ble de svarte, og ikke hvite som jeg opprinnelig hadde tenkt. Hardangerborden rundt tok man etter innfall, og hva man hadde plass til innenfor den svarte rammen som måler 30X40.


Jeg brukte bortimot to uker på det, og har nå lært at når man syr så kan ting både strekke seg og krympe litt. Det kan derfor være greit å beregne litt mer stoff enn man tror når man skal ramme inn visdommen. I dette tilfellet gikk det akkurat. Jeg ble jo akkurat ferdig da siste sting ble gjort på morgen kvisten for dagen med overlevering. Jeg fikk presset og tørket og montert det et par timer før det skulle overrekkes. Med andre ord var det super god planlegging. "Bildet" er brodert på Sultan.

onsdag, juni 22, 2016

Lyslykten "Agnete"

 
Det er en stund siden jeg har fått blogget noe hardangersøm. Det siste året har vært hektisk med å lage gaver til nære og kjære. Siden det er gaver har det jo vært vanskelig å kunne blogge om det før gavene ble overlevert.Vi starter med en ny lyslykt "Agnete".


 Etter to litt større prosjekter var det morsomt å lage noe som ble "fort ferdig" om det går an å si det om hardangersøm. Jeg har tidligere laget flere hardangerlykter, men som alltid så er det noen spennende sting og mønster kombinasjoner som må testes ut.
 
 
Man kan også bytte sløyfene til annen farge, men jeg syntes det ble finest med hvitt på hvitt.

 
Man kan putte kubbelys eller t lys oppi lykten, men jeg foretrekker lyslenker. Da blir det mindre søl og behov for vasking. Man kan også bruke dette som en vase, men da må man mest sannsynlig ta av hardangersømmen for vasking, med mindre man ikke søler gammelt vasevann rundt omkring.
Uansett kan man ta av hele hardangersømmen og vaske den siden det hele er festet med silkebånd.
 

lørdag, september 26, 2015

Første gang er gratis...

.... og deretter går ting til helvete!

Vi har vel alle møtt dem i en eller annen form. Selgere av typen slesk, aggressiv og ikke lyttende. Jeg er ikke så veldig glad i slike selgere, i hvertfall ikke når det skal dyttes på ting man ikke trenger eller ønsker. Skulle jeg ønske noe så oppsøker jeg det selv, og skulle jeg ikke klare det selv så kan jeg da virkelig spørre om hjelp. Og skulle jeg ønske medlemskap av noe så søker jeg meg da inn selv, jeg trenger ingen aggressiv selger til å prakke ting på meg!

I dag stod jeg i kassakø på en klesbutikk. Jeg var heldigvis nummer to i køen, så det var ikke så stress med ventetiden. Siden det er kjedelig å stå i kø var det bra jeg ikke var lenger bak. Da hadde jeg nok sukket tungt, lempet fra meg varene og gått ut av butikken. Kunden som sto foran meg hadde selvsagt et berg av varer som sirlig ble slått inn på kassaapparatet. Hun avleverte medlemskortet sitt, og i det hun ga dette over fikk hun informasjon om noen fantastisk fine t-skjorter som var satt ned til røverpris rett ved kassa. Disse revolusjonerende t-skjortene verken krympet eller ville bli redusert i farge. Det var et punkt der superselgeren nesten krabbet over berget av varer og over kassa for å vise frem disse genserne i håp om å presse et par ned i posen på kunden. Hun kom seg unna mersalget og gikk. Siden jeg var nummer to i køen, viste det seg at jeg var neste i køen. Jeg hadde allerede da stått og speidet etter den andre ansatte i håp om at jeg kunne bli betjent av noen andre enn mersalgsguden. Det skjedde ikke….

Jeg tenker at dette kan gå smertefritt og at jeg kan faktisk komme meg unna uten å bli prakket på mye annet jeg verken trenger eller ønsker. Jeg legger på varene mine og superselgeren begynner å så dette inn på kassa. Det lover godt, jeg kan komme meg unna i en fei. Så begynner forhøret. Det første spørsmålet er om jeg er medlem, og om jeg ikke kan overlevere medlemskortet mitt slik at jeg kan få rabatt på kjøpet. Jeg svarer at jeg ikke er medlem. Da kommer jo selvsagt spørsmålet om jeg ikke kunne tenke meg å bli medlem? Nei takk, jeg vil ikke bli medlem. Da kommer jo spørsmålet om jeg er helt sikker på at jeg ikke er medlem? Ja, jeg er helt sikker på det, jeg vil bare betale og gå. Men da kommer den geniale ideen om at det kan sjekkes om jeg er medlem om jeg oppga telefonnummeret mitt. Da kunne det nemlig sjekkes i datasystemet. Her begynner jeg å bli passe irritert. Greit at jeg blir spurt om jeg er medlem og siden jeg ikke er det at jeg får tilbud om å bli med i «klubben». Samtidig begynner jeg å bli irritert for at superselgeren ikke gir seg, og godtar nei. Men nå er superselgeren i slaget og ser det som sin plikt og dele sitt glade budskap om denne eksklusive klubben.

Medlemsklubben gir eksklusive tilbud og spennende medlemsfordeler direkte på mobil og epost. Det er selvsagt helt gratis å være medlem og ikke bare blir du pepret av reklame på telefon og epost, men man vil også få de siste motenyhetene og tipsene på eposten. Og best av alt 5% bonus på alt man kjøper! Om jeg meldte meg inn i dag ville jeg få rabatt på dette kjøpet, samt at jeg kunne kjøpe disse fantastiske t-skjortene som verken krympet eller ble redusert i farge, og som jeg absolutt ikke trengte. Jeg takket høflig nei, og sier at jeg hadde allerede funnet det jeg ville kjøpe og at jeg nå gjerne ville gjennomføre kjøpet mitt slik at jeg kunne gå videre.

Mersalgsguden gir seg ikke. Helt sjokkert over at jeg ikke ville bli medlem av denne fantastiske avtalen. Direkte rystet over at jeg takker nei til rabatt på kjøpet. Jeg kunne jo spare så mye på å være medlem. Siden selgeren tenkte at jeg ikke kunne tenke selv så fikk jeg faktisk oppleve at det ble regnet ut hvor mye jeg konkret ville spare på dette kjøpet om jeg hadde rabatten. Nå måtte jeg faktisk heve stemmen og gjenta igjen at jeg ikke ønsket å være medlem, at jeg gjerne ville kjøpe varene og gå. Superselgeren innså vel her at nå kunne ikke jeg omvendes, så det ble foreslått at jeg skulle få dagens tilbud allikevel og at jeg kunne tenke på det. Nå er jeg ganske tom for tålmodighet så det smeller tilbake fra meg at det vil ikke være nødvendig, da jeg faktisk har tilstrekkelig med penger til å kunne gjennomføre dette kjøpet.

Jeg får omsider stukket bankkortet inn i betalingsterminalen, fikk raskt trykket koden og er klar for å sprinte ut av butikken. I det mersalgsguden stikker kvitteringen i posen med et fårete smil og et sleskt blunk får man et hint i avskjeden at nå var jeg heldig. Da jeg endelig var ute av butikken sjekker jeg kvitteringen og ser at superselgeren fikk siste stikket. Jeg fikk redusert pris! Om jeg ikke var irritert fra før, var jeg ikke mindre irritert nå. Jeg hadde lyst til å marsjere inn og si at det var skjedd en feil med kvitteringen. Tanken på en ny runde med mersalgsguden fikk meg til å anse rabatten som betaling for å holde ut med en slik selger.

Neste gang har jeg funnet to alternativer på å avslutte en slik selger.
Alternativ 1: bare gå.
Alternativ 2: Spørre når selgeren går for dagen og si at da kommer jeg tilbake når du har dratt.

Like greit å forberede seg på alternativene, for det er vel garantert at man treffer på en slik selger igjen. Spørsmålet jeg sitter igjen med nå er om det er innafor å sende klage til butikken på at man får en rabatt man ikke ønsket?

søndag, januar 25, 2015

Hardangerløperen "Line"


Så var det på tide med årets første blogginnlegg. Nytt år og nye muligheter! Nyttårsforsetter har man ikke så mange av, men det skader jo ikke å innbille seg at man kan bli ett nytt og bedre menneske.
Så kanskje man skal innbille seg at man klarer flere blogginnlegg i år enn det man klarte i fjor?
Tviler på at det lar seg gjennomføre, men man kan jo fortsette selvbedraget i år også!


Nytt år og nye muligheter medfører jo at man får nye muligheter for å prøve ut nye ting å lage. Altså er det enda fler som må slite med kjipe hjemmelagede gaver! Alle husker vel skrekken av å få en kjip myk pakke til enten bursdag eller jul. Tradisjoner er til for å holdes så da produserer man kjipe hjemmelagede gaver. I denne omgang ble det en løper.


Produksjonen av løperen "Line" ble til da jeg rett før jul fikk en invitasjon via fjesboka. Invitasjonen fortalte at jeg skulle på tredveårslag. Så da var det bare å sette i gang. Jeg fant en bit sultan, og dro frem litt DMC Perlegarn og begynte å sy. Mønsteret ble til underveis, med endel inspirasjon i bøker, hefter og kopier og satt sammen underveis. Alt er som alltid håndsydd.
 

"Line" ble overlevert forrige lørdag. Løperen ble vasket og presset og pakket inn i akkurat passe tid til å komme seg avgårde, og møte deler av den gamle Lillehammergjengen igjen. Moro når man møter venner etter flere år og man lett kan plukke opp tråden der man slapp den sist...
 

torsdag, desember 25, 2014

Lyslykten "Cecilie"




Så var Julaften plutselig over,og man kan vise frem den siste julegaven man lagde i 2014.
Lykta ble til mens jeg ventet på en trådleveranse, og har vært med på tur til Marrakech i Marokko.
Siden bildene ble tatt i advent måtte man jo ha lilla lys, men med gaven fulgte det med en lyslenke som ga vanlig hvitt lys. Kan jo varieres i det uendelige med ulike farger på lyset. Mønsteret har som vanlig blitt til underveis.




 






søndag, desember 07, 2014

Hakke(t) klut,men nå har jeg åtte....


Så ble man selv bitt av basillen! Tidligere har man registrert at det var noe som kaltes strikkealonger på både sokker og kluter. Man får da en oppskrift som man skal lage også legger man da ut sine resultater. I sommer hadde Tove Fevang en "Hakkealong". Jeg hadde egentlig meldt meg på til å delta, men det rakk man da slettes ikke, så da ble det en "storproduksjon" av kjøkkenkluter.

 
Jeg begynte jo på Tove Fevang sin oppskrifter, men ga jo temmelig fort opp med å følge denne. Så jeg fant ut at denne oppskriften fungerte for meg:
Man legger opp 52 masker på hakkepinnen.
Farge nr 1 hakkes 10 omganger
Farge nr 2 hakkes 2 omganger
Farge nr 1 hakkes 1 omgang
Farge nr 2 hakkes 1 omgang
Farge nr 1 hakkes 1 omgang
Farge nr 2 hakkes 2 omganger
Farge nr 1 hakkes 13 omganger og da er man på midten og deretter kan man snu oppskriften, og starte med tretten omganger i farge nr 1. De flerfargede klutene har jeg laget litt variasjoner ut i fra hvor mye garn man hadde til å kunne lage en hel klut. Husk at når du bytter farge mange ganger, betyr dette at man også må feste mange tråder...

 
Det praktiske med en så enkel oppskrift er at man kan sitte på bussen og hakke i vei. Det har jo forekommet at man har blitt spurt om man strikker eller hva i all verden man holder på med. Men det er jo greit å bruke tiden på bussen til å lage noe man har bruk for.

Ulempen med vinteren er jo at man blir klar over hvor dårlig leselys det er på bussen. Alle disse svake sparepærene gjør man jo ting i blinde. Har jo hodelykt i veska, men det tar seg vel ikke ut å sitte på bussen med hodelykta på hodet? Man er jo rar nok som sitter og "strikker" med en nål.



Hakking kan beskrives som en blanding av hekling og strikking. Hakking kalles også tunisisk hekling, og mange mener å kunne spore opprinnelsen til Nord-Afrika. Det er en gammel og enkel håndarbeidsteknikk, og for meg som liker å både være sær og ikke kan strikke så passer det jo ganske bra. Teknikken, som også kalles tunisisk hekling gir et fast resultat og har en tydelig rett og vrangside. Når man skal hakke, trenger man en egen nål til dette. Det ligner en unormalt lang heklenål med krok i begge ender. Nåla kan lages av bein, plast, metall eller tre. Jeg har tre nåler i tre i forskjellige tykkelser. Til små prosjekter går det fint med en liten heklenål, men skal du ha mange masker er det lurt med lengre nål! Solvor er en "guru" på dette området.


Å hakke er ganske så enkelt, man starter å legge opp luftmasker, også henter man tråden gjennom maskene. Når man har gjort dette hele veien så ser det ut som det er strikkemasker på hakkenålen. På neste rad fullfører man ved å trekke tråden gjennom. Dette gjentar man til arbeidet er så stort som man ønsker.

 

søndag, oktober 12, 2014

Jeg spiller "Ludo", gjør du?


 

 
I frykt for at man skulle gå tom for noe å lage, fikk jeg for 40 uker en ide. Jeg satt og spilte et slag med Ludo sammen med Storbonden og Lillebonden. Resultatet ble det mest langdryge prosjektet jeg har hatt frem til nå. Må jo innrømmes at jeg har laget annet innimellom så om jeg hadde vært mer effektiv og konsentrert meg om ett prosjekt så hadde jeg nok vært ferdig for lengst. Men nå er resultatet ferdig sydd, brodert, klippet og presset!


 
Ludo er latinsk og skal visst bety "jeg spiller". Spillet er en forenklet utgave av et tradisjonelt indisk spill med navn Pachisi. Ludo er mer barnevennlig med klarere fargemarkeringer og med piler, plus at man i Ludo flytter man brikkene med klokka. Ludo oppstod i følge Wikipedia i 1896 da det ble patentert i England.




 
Regler
  •  Hver spiller starter med 4 brikker, i hver sin bås (blå, gul, rød og grønn)
  •  
  • Målet med spillet er å være den første til å få alle brikkene sine i målet (med samme farge som brikkene og båsen).
  • Brikkene flyttes frå båsen til målet ved at de først settes i spill og plasseres på spillerens frifelt, deretter flyttes de ved hjelp av terningskast med klokken på de hvite feltene rundt spillebrettet, før de kommer tilbake til frifeltet og føres inn på stripen med ruter av egen farge og til slutt i mål (ordforklaringer: se under).
  • Den som har de røde brikkene begynner.
  • Når og bare når en spiller kaster 6, så kan en brikke flyttes ut av båsen og settes i spill.
  • Når en spiller kaster N (1 - 6) på terningen,og har brikker i spill, så kan han flytte en brikke som allerede er i spill N felt forover.
  • Når en spiller ikke har noen brikker i spill, har han opp til tre forsøk på å kaste 6 og dermed få en brikke i spill. Dette gjelder både dersom spilleren har alle fire brikker i startfeltet og når en eller flere er i mål.
  • Når en spiller kaster 6 og har gjort sitt trekk, så får han et nytt kast og kan gjøre et trekk til.
  • Feltet utenfor startbåsen er frifelt for brikker av samme farge. Stripen inn mot mål er også frie, da ingen andre brikker kan bevege seg på de feltene.
  • Dersom en spillers brikke lander på et felt der en motspillers brikke står fra før, blir motspillerens brikke slått inn, tilbake til båsen. Dette gjelder ikke hvis motspillerens brikke står på sitt frifelt, eller hvis brikken flyttes videre i samme omgang etter at det har vært kastet 6. En kan likevel flytte videre fra eget frifelt i samme omgang dersom en motspillers brikke slås inn der.
  • Dersom en spillers brikke lander på et felt der en egen brikke står fra før, danner disse brikkene en sperre for motspilleres brikker slik at de ikke kan passere. To brikker på samme felt kan heller ikke slås inn. Det samme gjelder ved tre eller fire brikker på samme felt. Brikkene må flyttes videre enkeltvis.
  • Eksakt kast kreves for å få en brikke i mål.
  • Vinneren er den første spilleren som får alle sine brikker i mål.



onsdag, september 03, 2014

Ingrid Espelid Hovig dukket opp på kjøkkenet i dag!

 
Planen for middagen var som følger...
Man tar frem en bok skrevet av en kjent husmor,nemlig Ingrid Espelid Hovig!
Deretter slår man opp på første side også lager man retten som står der.
 
 
I dag ble det :
""Fiskeboller i ostesaus"
 
Man trenger:
1 boks fiskeboller
4 dl melk
2 ss hvetemel
1 eske? smørbar rekeost
(noe jeg ikke hadde så da tok jeg noe annet smørbart i kategorien ost)
salt?

 
Sil kraften av fiskebollene.
Ha melet i en tørr gryte.
Visp det ut med litt av melken. Ha så i resten av melken og rør til sausen koker opp.
La den småkoke i ca 5 minutter.
 
Rør av og til så sausen ikke svir i bunnen
(dette punktet eksperimenterte jeg litt...)
 
Tilsett osten og la den smelte i den varme sausen.
 
Bland fiskebollene i og gi dem et godt oppkok.
Rør av og til.
Smak til med salt.
 
Av kokte grønnsaker passer det godt med gulrøtter og brokkoli

 
Jeg må innrømme at jeg er strålende fornøyd med mitt aller første forsøk på å lage hvit saus!
eller det ble jo ostesaus siden det ble kremost i sausen da...
Smakte i hvert fall godt!
 

 
Blir spennende å se hva man får neste gang når man blar over til neste side, eller hva
Ingrid Espelid Hovig ?

tirsdag, august 26, 2014

"H A V" a Vognteppe






Noen ganger jobber man best under press...
Det er jo ikke akkurat som en baby kommer brått på, man har jo sett at magen til en av sine beste venninner har vokst og vokst. Også har man lurt litt da, skal man kjøpe eller lage, lage eller kjøpe.
Beslutningen ble en kombinasjon, dagen jeg fikk vite at min nye bestevenn ble født bestilte jeg stoff som kom i posten. Deretter startet ukesoppdraget nemlig å brodere et vognteppe, eller dynetrekk om du vil, i hardangersøm. Jeg gikk ut i fra målene på det minste dynetrekket som er 65X80.

Broderte hvitt på hvitt, og som ellers har mønsteret blitt til underveis.
Jeg hadde nesten gjort ferdig en del, klippet litt feil og dermed ble det å ta opp alt man hadde gjort og finne på noe nytt som kunne fungere ut fra klippefeilen. Da slipper man i hvert fall å gå og lure på om alt går i fra hverandre. Er jo en fordel å ha det så gaven er anvendelig og er det noe man har skjønt er at småbarnsforeldre er glade i vaskemaskinene sine!
 
Når ikke man er baby lenger er det jo mulig lage seg en innerpute så man kan bruke det som en pyntepute senere. Jeg ble ferdig kvelden før gaven skulle overrekkes, fikk vasket det og hengt det til tørk. Strykejernet var varmt klokka syv om morgningen og man tok en ekstra tur hjem for å hente og pakke inn gaven før man dro på første besøket, som var en utrolig koselig kveld!
 
Gleder meg hvert fall til å bli kjent med den lille sjarmøren til Tuttakanutta og Gemalen!
 
 

mandag, august 11, 2014

En solskinnsdag uten telefjernhet


Denne duken har vært ferdig en god stund, men noen ting havner i glemmeboka i det man holder på å ferdigstille jobbingen før sommer og ferie. Tradisjonen tro gikk klokka av armen og man kunne for tre uker stolt si at nå har jeg ferie!
I vill entusiasme over muligheten for å reise på tur med familie kaster man det man har i hendene, pakker sekken og tar livet som det faller seg. Denne sommeren har vært fylt med mange, lange og varme solskinnsdager. Når det imidlertid ikke har vært solskinn har man blitt utfordret med torden. Begge værtypene medfører i hvertfall usedvanlig lite blogging, det kan man jo heller benytte sensommeren til.


Det viktigste med sommerferien er jo ikke alltid hva man gjør sammen, men at man er tilstede og nærværende med familie og venner. Det er moro å sammen legge bort alt det kjedelige, normale og hverdagslige og heller være glade, sprø og utforskende sammen. Slikt blir det ferieminner av.
I år ha jeg aktivt gått inn på å holde min telefjernhet på et minimum. Jeg var ikke på avvenning, så jeg har nok tatt en titt på telefonen min og sjekket facebook en gang i mellom, men ikke så mye som jeg ville gjort vanligvis.
Sommeren har blitt delt med andre og gått til å gjøre koselige ting som å reise sammen på lange og korte bilturer, strandbesøk med bading, grilling, lesing av bøler og små håndarbeidsprosjekter. Det er også godt å ha litt alenetid sammen.
 



Det har gått overraskende greit å ikke hele tiden sjekke hva alle andre driver med og la telefonen ligge i bunnen av en sekk, om man i det hele tatt tok den med. Det var faktisk ganske fint å ikke være limt fast til en elektronisk duppedings som medfører at man mobavviser de som faktisk vil tilbringe tiden sammen med deg. Det føltes litt 1980-1990 å gjøre avtaler om hvilket klokkeslett man skulle møtes og at alle faktisk holdt avtalen uten at det ble brukt telefon. Det var moro å lene seg tilbake og følge flyten, finne de gode historiene og sommer minnene uten å konstant oppdatere seg på hva alle andre drev på med. I år visste jeg jo ikke helt når eller hvor jeg skulle på ferie da det meste var ordnet, og man "bare skulle" bli med. Det er moro å være spontan og ta livet som det faller seg....


Etter disse telefonene ble smartere og smartere er det ikke relativt sjelden at man plutselig føler at man sitter på et gammeldags sms party. Man kan oppleve at alle rundt deg sitter  ikke lenger deltar i samtalen men heller sitter og knaster på duppedingsene enten det er for å tekste noen som ikke er der, sjekke face, se på videosnutter eller sende bildechatter til noen som sitter på andre siden av bordet.  Jeg må innrømme at jeg har gjort det selv, og jeg kan fint være telefjern og telefornærmende selv jeg. Men sommerferien har vært en ypperlig tid for å stoppe opp og gjøre meg selv bevisst på avhengigheten min. Det går fint å ta en pause og se at livet fortsetter ganske så fint uten wifi og konstante oppdateringer.

Sommerferien er over for i år, ett år til nestegang. Det er litt trist å si farvel til en sommer som har vært så fin og minnerik. Det er  mørkere om kveldene og høsten nærmer seg siden jeg ikke lenger kan sove med laken, men har måttet innse at kveldene er kaldere og dyna er det som hjelper. Det er på tide å forbrede seg å få på plass hverdagen og nye utfordringer og se frem mot neste sommer og håpe den blir like bra, om ikke bedre. Denne duken kan minne om en varm, lang sommerkveld med familie og venner. Jeg håper i hvertfall at jeg kan øve meg sammen familie og venner på å se fjesene til hverandre uten at de blir lyst opp av en liten firkantet dings.